Hjalmar Borgström

Hjalmar Borgström, født Hjalmar Jensen (født 23.maers 1864 i Kristiania, død 5. juli 1925 sammesteds) var en norsk komponist og musikkjournalist. Borgström var som komponist påvirket og inspirert av europeiske strømninger i en tid da de fleste andre norske komponister var nasjonalt orienterte. Hans forbilder var Ludwig van Beethoven, Richard Wagner og Richard Strauss. Størst betydningen i samtiden fikk han med sin instrumentalmusikk som beskrev utenommusikalske ideer, tanker og følelser (programmusikk) i form av fem symfoniske dikt for orkester. Det symfoniske dikt Hamlet skrevet for orkester og klaver anføres ofte å være et av hans to hovedverk. Det andre er Tanken som er et helaftens orkesterverk.

Borgström var klaverelev av M. Ursin. Deretter studerte han i 1881-1883 fiolin, teori og komposisjon hos Johan Svendsen og senere, 1883-87, komposisjon hos Ludvig Mathias lindeman. Samtidig ble han undervist i instrumentasjon av Ole Olsen. I årene 1887-89 studerte Borgström ved konservatoriet i Leipzig. Edvard Grieg skal i 1890 ha omtalt Borgström i rosende vendinger etter å ha hørt hans første symfoni.

Borgström tok i voksen alder sin svenske mors navn Borgström. Han skrev nesten alltid sitt navn med den svenske ö.

Hans kantate ”Hvem er du med de tusende navne” (tekst av Bjørnstjerne Bjørnson) ble uroppført i Kristiania i 1899 med påfølgende anerkjennelse. Han mottok Houens legat i 1900 noe som muliggjorde videre utenlandsopphold. Han oppholdt seg frem til 1903 mest i Berlin, men reiste også i studieøyemed til Leipzig, London og Paris. I perioden 1903-1906 arbeidet han delvis som musikkommentator for ulike aviser før han ble fast ansatt som musikkritiker for avisen Verdens Gang i 1907 (frem til 1913). Fra 1913 var han musikkritiker i Aftenposten frem til sin død 61 år gammel i 1925.